Ny stiftelseslov vil styrke norsk eierskap

“Ny stiftelsesloven vil styrke norsk eierskap” av Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam og styremedlem i Stiftelsesforeningen.

Siden de rødgrønne tok over regjeringskontorene, har det gått en liten strøm av kapitalsterke mennesker ut av landet. Mange av de som følger strømmen har bidratt til verdiskapning over tid, og de fleste peker på formueskatten som årsak til utflyttingen. Den prisbelønte franske økonomen Gabriel Zucman mener norske utflyttere bør straffes med en langvarig eksilskatt. Det kan hende slik straff er et virksomt middel, men gulrøttene til å holde pengene i Norge bør være flere og større. 

Stiftelser kan være del av løsningen. Norske stiftelser bidrar nemlig med milliarder til forskning, frivillighet, by- og områdeutvikling, kulturinstitusjoner og museer, og mye annet som det offentlig ikke kan ta ansvar for alene. Gjennom allmennyttige stiftelser kan formuende plassere og binde opp eierskap for evigheten. Et evig norsk eierskap burde være velklingende musikk i finansminister Trygve Slagsvold Vedums ører.  

Fordelene ved å plassere penger og eierskap i stiftelser er store. Mot å gi fra seg direkte kontroll får giver ved opprettelsen av stiftelsen bestemme hva midlene skal gå til og slipper beskatning. Eiendelene forblir på norske hender og bidrar gjennom gaver og eierskap til formål som driver samfunnet framover. 

I november samles de nordiske stiftelsene til sitt årlige møte. Denne gangen i Kristiansand for å utveksle ideer, knytte kontakter og lære av hverandre. Byen er ikke tilfeldig valgt, for stiftelsene setter sitt preg på byens og landsdelens utvikling. Kilden kulturhus (2012), Kraftverk (2023) og Kunstsiloen (2024) har det siste tiåret skapt debatt og utvikling, men mest av alt vært en berikelse for byen og regionen. Det startet kommunalt, og stiftelsene fulgte på. 

I Sundvolden-erklæringen ønsket Høyre og FrP å bruke stiftelser til å stimulere mer private penger til finansiering av kulturlivet. Stiftelseslovutvalget la fram en NOU i 2016. En ny og oppdatert lov skulle forenkle og tilpasse stiftelsene til samtidens utfordringer. Nå, nesten 8 år senere, ligger forslagene fortsatt i skuffen. Dessverre med en del tapte muligheter for myndighetene. En ny lov var nødvendig og ville, viktigst av alt, bidra til at stiftelsene hadde tydelige og transparente rammer for formålsrealisering. Den skulle også bidra til tydeligere tilsyn og bedre forvaltning av stiftelsenes midler. 

I stedet for har vi sett en helt annen utvikling. Kommuner forsøker å kommunalisere godt drevne boligstiftelser, overkjører eiendomsretten som vi tar for gitt i Norge, og bidrar til å svekke stiftelsene som institutt. Dette har Stortinget akseptert med åpne øyne, for eiendomsretten er ikke grunnlovsfestet her, ulikt våre naboland. Dette gjør det mindre attraktivt å sette penger og eiendeler i stiftelser. Myndighetene kan med saken om boligstiftelsene som presedens ekspropriere midlene og eiendelene. Dette er utenkelig ellers i vestlige demokratier.  

Med tydeligere vilkår kan stiftelser i større grad bidra i møte med alle uløste utfordringer vi har i det norske samfunnet. Det vil gi høyere verdiskapning gjennom mer kapital, flere arbeidsplasser og høyere aktivitet. Stiftelsesloven bør derfor snarest mulig opp av skuffen til næringsminister Jan-Christian Vestre, sammen med nye gulrøtter og insentiv for å beholde norsk eierskap i Norge.

Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam og styremedlem i Stiftelsesforeningen.